 |
|
|
 |
|
TURER
Det jeg liker best å gjøre sammen med hundene er å gå tur.
Gjerne lange fjellturer på 6 - 10 timer. Men det er jo ikke noe jeg har anledning til og gjøre så veldig ofte, så ellers pleier jeg og rusle i skog og mark og på fjell en time eller to med dem.
Så hundene her får nok trim, men jeg føler at de trenger mer enn det. Både schæfer og bordercollie er skapt til og arbeide og yte både fysisk og mentalt. Derfor prøver jeg å gi dem litt " jobb " ved siden av turene. Det går litt i rykk og napp med annen trening, for når jeg har ledig tid til å trene, så lokker gjerne fjellet meg mer. Synes det er gøy å trene litt, men i forhold til en fin tur så vinner ofte turen.
Men vi får da gjort litt av og til.
En og annen gang blir det litt trening underveis på turene. Jeg kan plutselig kalle inn hundene bare for trening. "Bli" når jeg går ett stykke videre, jeg kan slenge noen godbiter inn i vanskeligt terreng for at de skal bruke nesen litt, ballansere på en trestamme som ligger nede osv. Og klatrer jeg opp en fjellhylle e.l. som de ikke kan følge etter, lar jeg dem selv bruke hodet til og finne en annen vei opp til meg.
På denne siden skriver jeg om Dixi og Miranda. Kira er mannen min sin hund og selv om jeg av og til "låner" Kira er det han som tar seg mest av henne.
LYDIGHET
Trener på lydighet og synes hundene er veldig ok der til vårt bruk. Men hadde vi stillt i en lydighetskonkuranse, så tror jeg det hadde blitt litt komisk. Jeg trener mest på ting som er praktisk for oss i dagliglivet. Innkalling forlanger og forventer jeg 100% lydighet på, enten vi møter på hjort, hare, folk eller annet. Dekk/bli og sitt/bli er også noe de må lystre uansett hvilken situasjon vi er i. Og aldri gå ut av hagen på egenhånd. Jeg forventer også at de ikke rører ting (hjortebæsj o.l.) når de har fått kommandoen og at de slipper ting når de får beskjed om det.
Disse tingene er viktige for at de skal få leve ett så fritt liv som de gjør, og derfor legger jeg mye trening i det. Men ellers er jeg ikke så nøye med å finpusse på de forskjellige kommandoene, rett og slett fordi jeg går lei selv hvist det blir for mye pirk. Hundene har f.eks. lært å gå " på plass" uten line, men for dem betyr det at de holder seg på min venstre side om det så av og til blir en halvmeter fra meg. Greit å kunne når vi skal krysse en vei eller noe sånt.
Men jeg må si at jeg beundrer de som driver med aktiv lydighet og ikke gir seg før hver detalj sitter som den skal. Det er kjempemoro og se på samspillet mellom en slik fører og hund, og jeg kan godt drømme om å jobbe slik med hundene jeg og. Men samtidig vet jeg at jeg fort går lei, og det smitter over på hundene.
Så vi får fortsette og trene på vårt vis og være fornøyd med det.
HINDER
Vi har laget ganske mange hindere i hagen. Her er hinder til å hoppe over, krype under, gå gjennom, klatre over, balansere, slalom m.m. Det er også noen som de må vippe opp med snute eller labb, ringer de må løfte av en stang med tennene osv. De synes det er moro på denne banen. Vi bruker ingen regler fra agility, her er det bare å komme seg gjennom banen og bruke den tiden som passer best for hver enkelt. I perioder trener vi mye der og da ommøblerer jeg ofte på banen og prøver å finne på nye hinder vi kan lage eller finner flere forskjellige måter å bruke samme hinder på. Dermed er det stadigt nytt og utfordrene for hundene. Var det opp til dem, så kunne vi sikkert trent der hver dag, men det blir bare periodevis jeg benytter det.
NESEARBEID
Å gå menneskespor er noe hundene er ville etter. Dessverre blir det ikke ofte vi gjør det. I og med at de alle tre liker det så godt har jeg ikke samvittighet til å bare legge ut spor til kun en hund. Dermed blir det mye arbeid og veldig tidkrevende å skulle legge ut og gå spor med alle tre, så det blir som sagt bare en sjelden gang. Dermed er vi ikke kommet så langt med det hverken når det gjelder lengde på sporet eller hvor gammelt sporet er. Men det er moro når det står på i alle fall.
Jeg bruker ofte " Finn godbit ". Gjemmer godbiter ute som de får lete etter. Alle tre liker det, men det er Kira som er mest hektet på det. Miranda gir seg først, Dixi gir seg ganske lenge etter Miranda, men Kira gir seg aldri. Det er vi som må avslutte det for henne hver gang.
I blant plasserer jeg tomme melkekartonger rundt omkring ute i hagen. I en av kartongene ligger det godbit. Da er det for hundene og lokalisere den med godbit. Her tar jeg ut bare en hund om gangen.
På tur kan jeg ta en liten pinne eller kongle og holde litt i hånden for så og kaste den blant mange lignende pinner. Hundene er gode på å finne den rette, og de fusker heller ikke. De kommer heller tomhendt tilbake framfor å ta en annen om de ikke finner den med min lukt på.
Innendørs kan en av oss ta en godbit i hånden og så strekker vi fram hendene. For at hunden skal få godbiten må den velge rett hånd og legge labben på denne.
Ellers har jeg lyst til og begynne å trene Miranda på å finne ting jeg har "mistet" på tur. Dvs at om jeg mister noe når vi går, så kan hun sendes tilbake for å hente det.
TRIKS
Dette er Dixis yndlingsaktivitet tror jeg, for her hagler det med godbiter. Miranda liker det også godt, men hun er ikke like kreativ som Dixi på det området. Når hun lurer på hva jeg vil fram til så prøver hun med det hun allerede kan. Dixi derimot prøver både det hun kan fra før + hun tilbyr andre ting.
Triks er noe vi trener en del fordi det kan gjøres overalt og heller ikke trenger ta lang tid. Hundene får aldri maten sin,tyggeben eller andre goder før de har gjort minst ett triks.
Hvilken triks vi trener er tilfeldigvis akkurat det jeg kommer på der og da. Jeg finnes ikke strukturert når det gjelder noen form for trening, så det vi trener på i dag, kan det godt gå en måned til før vi tar det fram og trener videre. Men det viktige er jo at vi gjør noe og synes det er kjekt.
AVSLAPPING
Avslapping er vel ikke aktivitet, men det kan kanskje høre inn under trening.
For selv om hundene her får mye aktivitet så synes jeg det er viktig at de er trent til også å kunne ha passive dager uten at de blir rastløse.
Så vi har en dag i ny og ne der hundene hverken får gå tur eller får noen annen form for aktivitet. Dette synes de er helt naturlig og reagerer egentlig ikke synligt på det. Noen få ganger har det hendt at de har hatt det slik 2 - 3 dager på rad da vi enten har hatt for mye og gjøre, eller ikke vært friske. Dette ser det også ut for at de tar med samme ro. Det eneste vi merker er at de blir litt mer leken med hverandre om det går ett par dager uten at noe skjer.
UNOTER
En annen aktivitet er og trene bort unoter. Og jeg må jo bare innrømme at unoter det har vi flust av. De kommer og går - mens noen dessverre består 
De kan komme snikende, brått slå ned eller vi kan selv fremelske dem. Som f.eks. da Miranda var hvalp og kom oss gledestrålende i møte når en av oss kom hjem. Hun tok hånden vår forsiktig i munnen og leide oss til inngangsdøren eller opp i sengen sin hvist hun var inne. Og det var sååå søtt når vår lille schæferhvalp leide oss omkring. Men da hun var fullvoksen synes ikke gjestene det var det minste søtt og få hånden sin plassert i en diger schæferkjeft og leid til døren. Vi skjønte at her ble det ikke mye besøk å få hvist vi ikke gjorde noe. Så vi erstattet hender med ting og det fungerte fint. Bare at innendørs tar hun sko i munnen når hun blir glad, og det gjør ikke noe for skoene sin skyld for hun bærer dem så forsiktig. Men hun tar en ny sko fra skohyllen hver gang og det blir ett skikkeligt rot av disse skoene som flyter rundt. Så nå trener vi på å erstatte sko med en leke.
Når man har flere hunder får man mye gratis. Den yngste lærer av de eldre, så innkalling og det å ikke gå ut av hagen selv om porten er åpen f.eks. går nesten av seg selv. Dessverre lærer de også unoter fra hverandre - og her er det ikke bare de yngste som lærer av de eldre.
Så er det unotene som kommer snikende. Ett eksempel: Når jeg har hundene løs på tur har jeg en radius rundt meg som jeg synes det er greit at de holder seg i. En av hundene utvider gjerne denne radiusen umerkelig litt for hver dag. Man oppdager det gjerne ikke før den er blitt så stor at man føler en ikke har full kontroll lenger. Eller Miranda som har gått mye med fleksibånd i sommer, og de gangene hun har vanligt bånd så har hun dradd litt, helt til det har ballet på seg slik at det nærmest er som å ha en vill ponny i bånd. Vel, det er da man får aha opplevelser og begynner å trene. Egentlig synes jeg det er litt spennende og trene på slike ting. Det tar ofte lang tid og krever mye, men så gledelig når man ser resultater.
PASSIV AKTIVITET
Aktivitet trenger ikke nødvendigvis å være fysisk eller noe hunden må bruke hodet for og løse. Alt som er en avbrekk i den tiden hunden ellers ville lagt og sovd eller kjedet seg er aktivitet synes jeg. Jeg tar dem ofte med i bilen selv om jeg kanskje bare skal på butikken og de ikke får komme ut av bilen før vi er hjemme igjen. De følger interresert med når vi kjører for det kan jo alltid dukke opp noe spennende og se på. Når de venter i bilen er det som oftest også mye å se, høre og lukte. Hundene våre har det i hvert fall mye mer spennende om de sitter i bilen noen timer enn om de må ligge alene igjen hjemme. Men vi tar jo selvfølgelig hensyn til om det er varmt eller for kaldt, da har de det bedre hjemme.
Pelstell er også en aktivitet. Jeg børster, kammer dem grundig en gang i uken. Da tar jeg også tuppen på klørne, sjekker poter, ører og tenner. I røyteperioden børster jeg hver dag og ellers sjekker jeg for flått når den sesongen er.
Ellers er det mange småting som kan være ett avbrekk for hundene. Følge med til postkassen, være med i kjelleren om noe skal fikses på, sitte ved siden av når man fisker, være med i båt, bli med når man henger ut klær osv.
ANNET
Jeg sykler en sjelden gang med hundene. Det er i grunnen bare for at de skal være fortrolig med det i tilfelle jeg en gang får lyst til og bruke det mer.
De har prøvd trekk, men Dixi liker det ikke. Akkurat nå har jeg ikke pulk eller vogn, men jeg ønsker meg en liten arbeidsvogn til Miranda som jeg kan bruke til å kjøre f.eks. ved, sand, gras o.l.
Nå bruker jeg istedet kløven til det, men da er det jo ikke så mye man kan ta med om gangen.
Jeg synes det er kjempekjekt og kunne bruke hundene til noe nyttigt som jeg likevel skal gjøre. Det tar jo litt lengre tid og benytte hundene, men desto større tilfredsstillelse for både dem og meg.
Om sommeren blir det mye bading på hundene og det har de stor glede av.
Miranda har fått prøve seg på å drive kyr og den oppgaven var toppen syntes hun. Kunne godt tenkt meg å trene henne litt mer til slike ting.
|
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|