 |
|
|
 |
|
Vi har 3 hunder i dag. De er familiehunder, men ettersom det er 3 aktive raser blir de sysselsatt med litt mer enn turer og kos. Trener litt hinder med dem, litt spor og nesearbeid, lydighet, triks, kløving m.m.
Kira er en dvergpuddel på 2 år. Hun er en festelig hund som er full av liv og moro. Utrolig enkel hund og ha. Det er fasinerende hvor lett hun oppfatter ting - skikkelig gløgg og lett å trene. Hun liker å være med på det meste og trives både med hinder, spor og alt annet vi gjør. Hun er kjempeglad i å gå tur på fjellet og har ingen problem med og følge oss på lange slitsomme turer. Men hun fryser lett hvist hun blir våt, så i slikt vær får hun ikke bli med på lange turer. Men det er ikke noe problem etter som hun er enkel å aktivisere hjemme.
Til daglig kalt MIRANDA.
Miranda er en schæfer på 3 år.
Hun er en alle tiders hund som jeg har stor glede av. Veldig allsidig og kan brukes til det meste. Hun synes alt er gøy uansett hva vi driver med. Og ettersom hun har stor kapasitet både fysisk og mentalt, prøver jeg og aktivisere henne på flest mulig områder.
Hun er snill, trofast, tøff,inteligent, lærevillig og sterk..... med noen få unoter 
Vann er det elementet hun liker best, enten det er rent, gjørmet, frosset, salt, stillestående eller rennende. Hun hiver seg ut i alt som er vann/gjørme på turene, så vi kan ikke pakke hva som helst i kløvsekken hennes.
Dixi er en bordercollie på 8 år.
Hun er den lydigste hunden vi har hatt noen gang. Har ikke trent henne mer enn de andre hundene, men hun er bare slik av vesen. Hun er såå søt og god!
Elsker å trene hinder og triks og gå turer. Har prøvd henne litt med kløv og trekk. Trekk misliker hun sterkt, men kløv går helt greit selv om hun liker seg best uten. Hun er en hund som liker frihet, og det får hun heldigvis ettersom vi kan stole 100% på henne. Hun er veldig selvstendig og gjør ting på sin måte, og det er vel ganske naturlig siden hun er en bordercollie.
Malin var også en schæfer og kom fra kennel Finsøgård.
Vi fikk ha henne i 10 år, før vi måtte gi slipp på henne pga kreft.
For meg var Malin noe helt spesielt. Hun leste meg som en åpen bok og derfor var hun så lett å trene fordi hun forsto hva jeg ville med en gang. Hun hadde ett vesen som gjorde at både folk og dyr hadde stor respekt for henne, samtidig som de følte seg trygg med henne. Hun var svært klok og kreativ og hadde en enorm personlighet. Hun fikk mange forskjellige "jobber" i livet sitt. Vi brukte henne som gjeterhund (hadde gård med mange dyresorter den gang) lærte henne å trekke folk inn på land fra elven ( hun elsket også vann) hun ble brukt mye som kløvhund og litt til trekk. Jeg er takknemlig for at jeg er den som fikk dele livet med henne, hun lærte meg uendeligt mye.
|
|
 |